Vi lever i en komplisert tid, der del har gitt tapt for helhet. Det er vanskelig å se sammenhengene. Mange er klar over at dagens levemåte ikke er bærekraftig, men det betyr ikke at det er lett å gi noe alternativ. Hvor skal opprøret rettes?
Å finne meningen med livet er for de fleste et oppgitt stadium. I en tid der vi underholder oss til døde er det kanskje heller ikke engang et påbegynt stadium. Likevel har en del funnet mening i livet. Halsende etter materielle goder på livets vei. Til tomheten kommer. Var dette alt? Når den eneste verdien i livet blir penger, og markedet står igjen som Gud – da er verden blitt et fattigere sted. Både for den enkelte og for samfunnet.
Et slikt samfunn kan delvis forklares med anomi-begrepet (lovløshet, grenseløshet, normløshet). Alt er lov hvis en kan tjene penger på det, og markedet velsigner det… Det blir en tilstand der det ikke finnes gitte grenser for behovsoppfyllelse. Hvis da ikke den enkeltes grenser blir sosialt regulert, blir den enkeltes handlinger i siste hånd selvdestruktive. Dette passer ganske godt med virkeligheten vi ser rundt oss, og det jeg vil kalle det misforståtte opprøret.
Opprøret finnes – vi ser det hver dag. Men, det er et opprør som vendes innover – et selvdestruktivt opprør. Vi er rampete med oss selv. Dette gir seg mange utslag: Vi overspiser, er i lite fysisk aktivitet, røyker, bruker rusgifter osv.
Opprøret av i dag gjør oss til medlem av flertallet. Ved å overspise blir vi overvektige. Denne klassen inneholder i dag 65% av USAs befolkning. Vi er på god vei etter. For lite fysisk aktivitet har vi også i Norge. Halvparten av oss er fysisk inaktive, og bare hver fjerde trener regelmessig. Alkoholforbruket er høyere enn noen gang siden krigen, og bare ca 10% tar klar avstand fra å ikke bruke rusgifter. Det eneste lyspunktet er røykingen – de som røyker tilhører et mindre og mindre mindretall.
I ungdomstiden gjør ca 20% opprør ved å prøve narkotika. Det er et feilrettet opprør, da det store flertall bruker sentralstimulerende midler (les: alkohol). Et virkelig opprør gjør de svært få som avstår fra å bruke rusgifter.
Er ikke et opprør mindretallets oppgjør med flertallet? Da hjelper det lite å bli en del av det… (Dette er på ingen måte en oppfordring til å begynne og røyke – vi må heller glede oss over at den selvdestruksjonen er på vei vekk. Selv om nå tobakksindustrien tar sine feite lommebøker med fra den industrialiserte verden, og går løs på u-landene.)
Vårt levevis er sykt, og vi får en sykere befolkning. I dag er over 10% av den norske arbeidsføre befolkning utenfor arbeidsmarkedet.
Et godt eksempel er opprøret mot det pietistiske. Et helt klart kvalifisert
opprør, men som misforstås ved å fokusere på enkeltting:
alkohol, banning osv. I stedet er det motsatte av pietisme GLEDEN over LIVET.
Da kan det være at holdningen til enkeltting er den samme, men livsførselen
og begrunnelsen er annerledes likevel. Å ta avstand fra bruk av alkohol
på religiøst grunnlag (noe som iallfall i kristendommen kan være
en ambivalent sak), er noe annet enn å avstå fra bruk av rusgifter
i ærefrykt og glede over LIVET. Gleden er noe vi aktivt skaper, den kan
ikke kjøpes på flaske. Flaske-gleden er knyttet til nytelse, det
er noe vi passivt mottar. Denne distinksjonen er viktig (jeg fant den hos Erich
Fromm)! Vi får et samfunn der det ikke skilles mellom glede og nytelse.
Jeg tror vi har mye å hente på å redusere nytelsen, og samtidig
øke gleden. Da kan kanskje livskvaliteten være den samme likevel?
Iallfall har jeg tro på at en refleksjon rundt disse begrepene vil være
svært viktig. Markedet – forbrukerkulturen – fokuserer sterkt
på nytelse, da dette gjør oss til gode forbrukere. Gleden er i
mange tilfeller helt gratis, og finner av den grunn dårlige vekstvilkår
i forbrukersamfunnet.
Markedet utnytter sine muligheter til å bygge opp om oss som individer.
Vi skal ha fritt valg mellom produkter. Et eksempel kan være valget mellom
Fanta, Sprite og Coca-Cola. Men, hvem eier alle 3? Hva består valget i?
Det er jo ikke noe valg om å drikke brus eller noe annet. Det er et valg
mellom brustyper. Vi tror det er vi som velger, men blir forledet bort fra å
se det grunnleggende valget: Om vi skal drikke brus eller ikke. I stedet fokuseres
det på hvilket merke. Dette er kjent fra andre markeder også –
øl, vin m.m.
I forlengelsen av dette får vi det økonomene kaller ”fullstendig prisdiskriminering”. Det betyr kort og godt at det er produsentene som også tar overskuddet i markedet. Et godt eksempel på dette er Audi, Volkswagen og Skoda. De med høyest betalingsvillighet kjøper Audi, de med litt mindre Volkswagen og de med betalingsvillighet rundt det bilen koster for å dekke virkelige kostnader: Skoda. Dermed sitter produsenten (som i dette tilfellet er den samme – stort sett) igjen med et mye større overskudd. I en karikert verden kunne vi heller brukt disse pengene til noe annet – for eksempel bedre kollektivtransport! Igjen ser vi at markedet forleder oss vekk fra den grunnleggende beslutningen: Skal jeg ha bil? I stedet blir det altoppslukende: Hvilket merke? Og det gir seg ikke med det. Når du har falt ned på riktig merke, så blir du overfalt av nye valg om farke, ekstrautstyr, motorvarianter m.m.
I min verden er det ganske selvsagt at en del av opprøret må rettes mot forbrukersamfunnet. Da er det helt på sin plass å stille de grunnleggende spørsmålene rundt en del forbruk: Trenger jeg bil? Har jeg behov for brus, tobakk og alkohol? Skal jeg velge enkleste løsning til enhver tid, eller hadde det vært greit med litt fysisk aktivitet? TØI har gjort undersøkelser som viser at av alle transportdistanser på under 2 km, utføres 60% med bil. Vi bruker heis før trapp. Kjøpesentra er lagt slik at vi må ha bil til døra. Vi ingeniører oss syke. Det behøver ikke være slik, men da må vi ta aktive valg. Bli rasjonelle aktører som det heter i sosialøkonomien. Nå er det vel en kjensgjerning at slike aktører er en illusjon, men det er i alle fall viktig å ha forsøkt ! Hvis mange nok tror at det ikke går, så er nemlig sannsynligheten stor for at de får rett.
Det er sterke krefter involvert. Askese er etablert som et skjellsord, fordi det nettopp legger en demper på forbruket. Uttalelsen til Nansen fra 1921 om å ”finne gleden i nøisomhet”, skjønner man ikke lenger innholdet av. Platon skal ha sagt at: ”De som skjønner hva jeg sier trenger ikke å høre det, de som trenger det, skjønner det ikke.” Dette sitatet kan forklare mye i dag også – selv om det nesten er 2500 år gammelt.
Jeg tror det er ganske mange som skjønner. Mange flere enn vi tror. Det ser bare ikke slik ut. Fordi de som er interessert i å markedsføre at de ikke skjønner har så mye makt. Se på innføringen av røykeloven. Sterke kapitalinteresser er involvert, og det tar lang tid å få ting på plass. Nå er den der, og etter et halvt år er jeg sikker på at ingen sier noe lenger. Den kritiske massen for de som ikke vil ha røyking ute er blitt for stor. Tobakksindustrien har tapt slaget her i vest, og er på full fart inn i utviklingslandene i stedet. Fem millioner mennesker dør hvert år i denne industriens kjølvann. 6000 av dem i Norge.
Arne Næss har sagt at ”Friluftsliv er et rikt liv med enkle midler”. Det behøver ikke å være definisjon på friluftsliv, men en god leveregel for livet generelt. Hva kan du forenkle i ditt liv? Hva kan du klare deg uten? Her ligger kjernen til opprøret. Ved at vi ser at det beste i livet er gratis! Et opprør som er selvdestruktivt går i første omgang utover oss selv, og i neste omgang virker det konserverende for det samfunnet vi har. OG, som de fleste ser ikke kan fortsette på det nåværende spor.
Opprøret kan derfor gjøres enkelt: Vær fornøyd, slik at du ikke lenger må shoppe for å bli glad (”Shopping hjelper” som det het i en reklamekampanje.) Gleden er et annet sted enn på kjøpesenteret. Har du prøvd naturen? Det gode menneskemøtet? Aksepter følelsene dine! Det er helt vanlig å være trett og lei, opprømt, glad osv. Ikke påvirke stemningsleiene med kjemiske midler. Kanskje gjør det ikke deg noe, men da er du ekstra god reklame for alle andre. Ved å se på statistikkene for Norge og Europa er det helt klart at vi ikke trenger denne reklamen. Tobakksindustrien har allerede fått sitt pass påskrevet lenger opp i denne artikkelen. Alkoholindustrien er ikke det spor bedre. Verken tobakk eller alkohol ville blitt godkjent for salg hvis disse produktene ble forsøkt lansert i dag. Disse industriene står for enorme menneskelige lidelser og tjener gigantiske summer. Pengene kunne vært brukt på andre ting, og lidelse har vi nok av fra før. Hva om du om noen år kan si: Jeg kan føre dype samtaler og spise god mat uten rødvin, jeg kan se fotball uten øl, jeg kan slappe av uten å røyke, jeg kan ha det moro uten både tobakk og alkohol. Det ville vært opprør det!!! Og ikke minst: Ta den fantastiske kroppen din i bruk – bli et helt menneske. En fornøyd kropp har et fornøyd hode. Det er ikke mye som skal til. Start i det små, og kjenn hvordan velværet øker. Naturen har vi i Norge rett utenfor døren, og det er slett ikke nødvendig med dyre treningssentre for å få liv i legemet igjen! Til slutt tar du fatt på et gradvis oppgjør med kostholdsvanene: Mindre rødt kjøtt, mer fisk og grønt, tran hver dag, olje i stedet for smør og en oppgradering av vann! Vann er selve livets kilde – aqua vita. Tenk at vi som bor i et land der vann kan drikkes fra springen, bruker så mye ressurser på å tilsette sukker og andre stoffer. Brus burde være ut!
Dette ble kanskje litt mye opprør, men ingen sier at du må gjøre alt fra dag 1. Begynn i det små. Hvis du røyker kan du innføre en røykfri dag eller to i uka. Bruker du alkohol kan du starte med å innføre alkoholfrie soner. Er du i dårlig fysisk form starter du sakte men sikkert. Kostholdsvaner kan være svært vanskelige å ta tak i – men det er mye sunn og god mat. Kanskje du får dilla på å være på kjøkkenet? Ikke minst: Spre opprøret – og med den gleden. Kjenn på den deilige følelsen av aktivitet i livet. En aktivitet DU skaper. DU bestemmer over. Kjenn at du betyr noe, at gleden vokser når den deles med flere!
Da blir det som Anne Grete Preuss synger: ”Ekte saker vokser, når
de deles med flere.”
Opprøret som er beskrevet ovenfor er EKTE SAKER, og jeg har stor tro
på at det vil vokse. Selv om det er mange som er interessert i at alt
fortsetter som før. Men, det vil vi vel ikke?
Av Lars Verket