Det er noe merkelige greier dette – å være ”personlig kristen”. Hva betyr det? I den moderne verden virker det som om det betyr ”min versjon”. Noen legger vekt på kjærlighet, andre på synd osv… Hva blir så resultatet i praksis? Vi er jo handlende mennesker i hverdagen. Våre handlinger styres av etiske regler. I kristendommen er disse sammenfattet i de ti bud. La oss se nærmere på disse, og hvordan de kan se ut med noen ”personlige tillegg”.
1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
”Dette er jo ganske enkelt, selv om kanskje Mammon og markedet tar over plassen innimellom. Til tider også nikotinen og alkoholen. Tja, sånn stort sett er det enkelt…”
2. Du skal ikke misbruke Guds navn.
”Dette er iallfall ganske enkelt, iallfall hvis banning blir holdt utenfor…”
3. Du skal holde hviledagen hellig.
”Det er så lett å si! Vi har aviser 7 dager i uka, og snart vil dagligvarebutikkene ha åpent 7-23 alle ukens syv dager (slik de har i Sverige). Og, hva er egentlig vitsen med denne sløvinga? Hvis jeg ikke gjør noe blir jeg bare kjemperastløs. Stillheten kan få meg til å gå på veggene. Tomheten blir påtrengende. Jeg tror ikke de hadde tomhet på Jesu tid… Jesus er livet, men shopping hjelper også… Å gå i kirka på søndag er iallfall stress…”
4. Du skal ære din far og din mor.
”Dette budet var kanskje relevant når en skulle gå i deres fotspor. Sånn er det jo ikke lenger. Selvfølgelig kan det være håp om en arv, men de lever jo så lenge at det hjelper jo ikke meg uansett! Kanskje det kan hjelpe mine barn, men det orker ikke jeg å tenke på!”
5. Du skal ikke slå i hjel.
”Endelig et bud det er helt greit å holde orden på! Ved nærmere ettertanke er det kanskje ikke så lett likevel. Sånn på litt overordnet nivå er vi jo nødt til å drepe hvis for eksempel USA krever det. Selv en statsminister fra KrF måtte gå med på det… Også er det jo dette med selvforsvar, hvis noen truer meg og mine. Dessuten kan det jo trekkes så langt at vi ikke skal gjøre andre vondt, og DA blir det vanskelig. Ofte skjer jo det – uten at vi vil det.”
6. Du skal ikke bryte ekteskapet.
”Nå er jo ekteskapsbrudd snarere regelen enn unntaket, og bare man ikke blir homofil så er det vel greit, tenker jeg. Å være ren i tanker, ord og gjerninger er jo blitt en umulighet nå når SEX snart er alt ting dreier seg om. Nakne kropper selger alt fra shampo til herretruser, og seksuelle hentydninger dominerer i de fleste media for å få vår oppmerksomhet. Er det så rart at det påvirker kulturen. Så lenge begge parter kan klare seg økonomisk, så er det greit å bryte ekteskapet. Det var annerledes før.”
7. Du skal ikke stjele.
”Endelig et enkelt bud! Iallfall hvis vi ikke blir sånn veldig filosofiske, og snakker om at vi stjeler fra fremtidige generasjoner med måten vi lever på i dag. Sånn bærekraftig utvikling var det heldigvis Gro som fant på, og ikke Jesus.”
8. Du skal ikke tale usant om din neste.
”Å baktale er en viktig del av vår kulturarv – hva skulle vi ellers snakke om? Er du klar over hvor mange arbeidsplasser som er avhengig av ryktespredning? Innen media og forskjellige finansmarkeder er det jo det som ofte avgjør suksess eller fiasko…”
9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
”Dette budet avgikk med døden ved innføringen av kapitalismen. Hele forbrukersamfunnet er jo tuftet på at vi stadig skal ønske oss mer. Både Mammon og markedet står som kjent ved siden av og over Gud (jfr bud 1). Her handler det om å fornye seg. I vår verden – der nok er blitt et fremmedord, har ikke dette budet lenger noen funksjon. Dessuten er det en kjempetrussel mot hele forbrukertankegangen. Hvis folk skulle begynne å ta dette budet alvorlig ville jo markedet bryte sammen!”
10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
”Dette budet blir jo litt i samme gata som det sjette. Men, her er det altså den utenfor som ikke skal bidra til ekteskapsbrudd. Egentlig ganske gammeldags holdning. Hvis de ikke har det bra sammen, så må jo jeg kunne tilby et bedre alternativ? Kanskje er det bedre for alle parter? Noen mener at vi burde oppmuntre de til å være trofaste, men hva hjelper det i en verden av reality-show og bruk-og-kast-mentalitet? Vi lever jo stadig i troen på at det er grønnere på andre siden av gjerdet, uansett om vi er gift eller ikke.”
Kanskje kan dette være den etiske gjennomgangen for en ”personlig kristen”. Dette er hennes versjon av de etiske levereglene i kristendommen. Resultatet blir jo at det å være kristen egentlig ikke har noen praktisk betydning i vårt daglige liv. Kanskje med unntak av at vi går i kirka i ny og ne, og ber en aftenbønn hvis det passer seg.
Jeg tror dette er ganske langt fra den opprinnelige tanken. Nå er det markedet som styrer både mennesket og religionen. Hvis religiøse handlingsregler truer markedet, så vinner markedet. Kanskje er dette noe vi bør reflektere nærmere over? Hva betyr å være kristen i mitt liv? Hvis det bare betyr en masse nåde slik at livet kan leves uten mål og mening, så er det kanskje en ganske sær form for kristendom?
Kanskje blir noen provosert av denne teksten. Jeg er helt sikker på at noen av de som oppfatter seg som ”personlige kristne”, legger i det at DE tar troen alvorlig. Hvorfor ikke da være med på å fremme disse verdiene i forhold til alle andre også, i stedet for å si at ”det er sånn det er best for meg”. Dette med at: ”Du må finne din sannhet, det som er best for deg.”, gjør at det ikke finnes noe riktig eller galt lenger. Vi blir uten røtter. Uten fundament. Alt blir likt. Vi står alle med beina fast plantet i løse lufta!
(Denne artikkelen ble begått 9.12.2004)
Tilbake til drypp