Vi har alle forskjellige måter å kjenne at Gud er nær på. For noen føles det sterkt, og for andre er det en vane. I perioder er det sikkert mange som lurer på om de i hele tatt kjenner noe…. Jeg har ikke alltid vært kristen. Før jeg ble kristen var det bestandig moro å plage ”tensing-jentene” med spørsmålet: ”Hvordan kan dere bevise at Gud finnes?”
En gang fikk jeg den berømte bensinhistorien. Om hvordan de hadde kjørt hjem på en mørk skogsveg, og gått tom for bensin. Så satt de der, og ba sammen. Sakte men sikkert krøp bensinmåleren oppover… Sånne ”Gudsbevis” gjorde lite inntrykk, derfor var det ikke derfor jeg ble kristen. Snarere var det helt andre grunner.
En av dem brakte meg til kurs i Kristen dypmeditasjon på Hedalen Pilegrimsgård. Det er et retreatsenter. I kristen dypmeditasjon er konsentrasjon om pusten helt sentralt. Å puste kan også kalles å ånde. I dypmeditasjonen fylles en opp med Guds Ånd på innpust, og gir slipp på frustrasjonene på utpust. Gud er LIV, og dette blir svært tydelig på denne måten. Flere steder i bibelen omhandler også dette. I 1. Kor 3.16 står det: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds ånd bor i dere?” Eller i 1. Mos 2.7: ”Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning.” På denne måten blir Gudsbeviset veldig enkelt. De stakkars jentene behøvde ingen høytflyvende historie, du kunne bare holdt meg for munn og nese… Til slutt vil jeg gjerne at dere blir med på min favorittbønn:
Jesus, vår bror, du sender oss ut,
og noen ganger liker vi ikke veien vi må gå,
eller vi forstår ikke hvorfor vi må gå den.
Velsign oss med mot, når veien er full av redsler og farer.
Velsign oss med nådefulle møter når veien er ensom.
Velsign oss med gode følgesvenner når veien krever felles innsats.
Velsign oss med nattsyn når vi reiser i mørket, og med skarp hørsel
når vi ikke ser noe, så vi kan høre de gode fottrinnene til
våre medvandrere.
Velsign oss med humor - vi kan ikke reise ledig og fritt om vi er tynget av
gravalvor.
Velsign oss med ydmykhet, så vi kan lære av dem som er rundt oss.
Velsign oss med besluttsomhet der vi må gå fort.
Velsign oss med late øyeblikk, så vi kan strekke oss og hvile,
og kjenne duftene rundt oss.
Velsign oss med kjærlighet, som vi kan gi, og få.
Velsign oss med ditt nærvær, selv om vi føler at du er langt
borte.
Send oss ut, til vi skjønner og forstår at det er på veien
du er, og at der du er, går ferden hjem.
Velsign oss, før oss, vis oss kjærlighet, ved ditt evangelium som
gir oss liv.
(Denne bønnen er skrevet av Kathy Galloway)
Tilbake til drypp