Av Lars Verket, Mastergradsstudent i Friluftsliv ved HiT.

En ny vinter står for døren, og jeg kjenner allerede dragningen mot de store, hvite og stille vidder. Våkne tidlig om morgenen i teltet eller hytta. Se utover de endeløse viddene. Spenne på skiene, og gå innover vidda på uberørt snø. Nyte viddas dundrende taushet.

Det er spesielt stillheten jeg søker, i likhet med mange andre. I vårt moderne samfunn er stillhet blitt et knapphetsgode. Mobiltelefon, TV, radio, biler, fly og masse annet skaper lyd. I fjellheimen kan vi få fri fra dette. Slappe av. Finne fred og ro. Dette som så fint kalles for kontemplative verdier.

I en undersøkelse fra 1993 gjort av MMI etter oppdrag fra Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), fant man at ”fred og ro” var den viktigste grunnen til at folk drev med friluftsliv (med hele 87% tilslutning). Dermed blir det ekstra viktig å ta vare på dette. Det er ikke gitt at vi vil ha tilgang til stillhet i all evighet. I fjellheimen med de øde viddene, trues allerede stillheten av økende snøscooter-trafikk. Det går spor på kryss og tvers, og stadig brytes stillheten av motorduren fra scooterne.

I påsken gikk jeg fra Finse til Haukeliseter på ski. Det var stort sett en flott tur, men noen opplevelser underveis gjorde stort inntrykk på meg. Syd for Dyranut møtte jeg flere scootere enn skigåere! Det var til og med noen som snørekjørte inn til DNT sin hytte. Ved flere av hyttene ble scooteren brukt som rekreasjonskjøretøy for å kjøle seg ned etter noen timer i solveggen. Da var det full pinne på kryss og tvers, og gjerne opp til en topp i nærheten. Min turopplevelse ble kraftig redusert av villmannskjøringen og bråket. Det ble heller ikke noe bedre av at den friske fjelluften ble byttet ut med eksos.

For de som gjør en innsats for å komme til topps av egne krefter, er det ødeleggende for opplevelsen å se at noen har sladdet rundt på toppunktet med scooter.

Tidsskriftet ”Fri Flyt” har tatt klar avstand fra scooterbruk til toppturer på lederplass. Deres publikum er unge toppturentusiaster som vil nyte stillheten både på vei opp og ned igjen. Det ”gode slitet” på vei opp, henger nøye sammen med opplevelsen en får ved å kjøre ned igjen. Stor innsats gir max resultat, mens i det moderne samfunn skal en ha resultater uten å yte noe som helst. Standpunktet til ”Fri Flyt” er tøft – særlig i en tid da alt det er marked for skal gjennomføres. Det er ingen tvil om at markedet for bruk av scooter og helikopter til toppturer også eksisterer i Norge. Antagelig er det bare et tidsspørsmål før markedet fylles av aktører, hvis vi ikke har et reflektert forhold til dette. Stillheten er truet.

Vi vil jo så gjerne ha ”Ja takk, begge deler” i det moderne samfunn. Det er ikke så lett i dette tilfellet. Scooter-bråket ødelegger friluftslivet for de som søker ”fred og ro”, og dette er det store flertallet av befolkningen. Opplevelseskvaliteten endres, og i mine øyne forringes den også. En undersøkelse fra Svalbard viste at opplevelsen av å kjøre hundespann og snøscooter er to helt forskjellige ting. De som kjørte snøscooter var opptatt av farten, mens de som kjørte hundespann la merke til naturen og roen.

Kan ikke denne farten dyrkes på andre arenaer enn de øde vidder? Hvorfor må et lass med spinnville hestekrefter voldta jomfruelige og hvite fjellsider? Kan vi ikke stramme inn på ”hei-og-hå-kjøringen” mens det enda er tid? Det er helt klart at det som nå utarter seg på norske vidder har lite med ”nyttetransport” å gjøre. Noen vil kanskje kalle det friluftsliv, men med hvilke rett ekskluderer den motoriserte ferdselen det tradisjonelle friluftslivet? Etter min mening holder det ikke bare å argumentere med ”fremskrittet”.

I befolkningen er det stort flertall for å ta vare på stillheten i fjellheimen, men det ser ikke ut til å hjelpe stort. Kommuner vil ha inntekter, politi vil prioritere annerledes og skigåeren som satt hjemme denne påsken blir ikke tatt med på råd. De som har råd til snøscooter, får en rett til å ødelegge friluftslivet til den som bare har ski. Dette blir feil!

Håndheving og kontroll av restriksjoner på snøscooter-trafikken er vanskelig, og bør antagelig ses på med helt nye øyne. Slik det er i dag fungerer det iallfall ikke.

Det er nemlig sånn at i utgangspunktet er motorferdsel i utmark forbudt. Men, i henhold til motorferdselsloven har kommunene anledning til å gi tillatelse til visse formål ved dispensasjon. Det gjorde de i rikt monn i 2002. I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) ble 93 prosent av alle søknader om dispensasjon fra regelverket innvilget. Det samme skjedde i 2001. I nesten halvparten av kommunene ble alle søknader om dispensasjon innvilget. Da er det noe som er riv ruskende galt et sted.

Det heter så fint at ”nyttetransport” skal være lov, men dette har kommet helt ut av dimensjoner. Alle bør gå i seg selv, også politiet, Røde Kors, grunneiere og hytteeiere som skal frakte inn alt de ”trenger” til hytta. Hva trenger en egentlig på hytta? Før var hyttene preget av enkelhet, mens nå er oppvaskmaskin, satellitt-tv og badstu blitt standard. Dette gjør noe med mentaliteten vår. Hva vi anser som nødvendig endres. Stillheten trues. Hva om vi tar Arne Næss sine ord innover oss: ”Friluftsliv er et rikt liv med enkle midler.” En snøscooter er helt klart ikke et enkelt middel!

Mange gode krefter vil bevare stillheten i fjellheimen. DNT passerte akkurat 200.000 medlemmer, og har et stort ansvar for at stillheten i fjellheimen kan gå i arv til nye generasjoner. Andre organisasjoner bør også kjenne sin besøkelsestid i disse dager. Nå står en ny vinter for døra.

Utviklingen mot et sedat og motorisert friluftsliv har nemlig kommet langt nok. Derfor er det viktig at vi sier fra at fred og ro i fjellheimen er noe vi vil bevare. Kanskje brukte du ikke fjellet i vinter, men skal vi la det ”gå tapt” av den grunn? Kanskje vil du ha behov for stillheten senere i livet? Hva med de generasjoner som kommer etter oss? Skal de frarøves muligheten til å oppleve stillheten?

Vi må ta det enkle friluftslivet tilbake. Si i fra! Hvis ikke kan det hende vi om noen år kan si: ”Farvel du stille og frie natur, du er allerede verdiløs i flertallets øyne…”

Tilbake til drypp.