Helseressursmodellen

Å forstå begrepet ”helse” har ikke vært lett opp igjennom tidene. Det mekanistiske verdensbildet Descartes og Newton la grunnlaget for på 1600-tallet henger mye igjen fremdeles.

Descartes med flere så på mennesket som et urverk. Hvis noe var galt, måtte en fjerne/bytte ut det som var galt.

I WHO’s definisjon av helse finner vi dette igjen: ”Helse er fravær av fysiske, psykiske og sosiale problemer.”

Ved å ta en pille, eller å bytte et hjerte blir alt bra igjen.

En slik oppfatning har vært utfordret både før og etter at mekanistene herjet rundt. Hippokrates så for lenge siden på mennesket som en levende og HEL organisme. Helheten er som kjent større enn delene (som mekanistene delte mennesket i).

I nyere tid får vi økologisk interesse og inspirasjon fra Østen. Holisme og helhets-tenkning får større spillerom.

I vårt pensum blir dette kalt ”balansemodellen”. Sentralt i denne modellen er at menneske er en levende organisme, påvirket av andre og ytre faktorer. Kroppen gir signaler når noe er i ubalanse (bio-feedback), slik at vi aktivt kan gjøre noe med det.

En videreutvikling av balansemodellen finner vi i Rimpale’s artikkel om ”Helseressursmodellen”. Den ser slik ut:

Det sentrale er at det skal være balanse mellom de 5 faktorene i modellen. Vi kan kjenne igjen Maslows grunnleggende behov i trekanten, mens sosiale relasjoner og samfunn/miljø er mer overordnet. På neste side har jeg laget en tabell som illustrerer modellen:

	Positivt	Negativt
Ernæring	Normal	Fedme/underernæring
Fysisk aktivitet	Helse	Inaktivitet/sykdom
Hvile	Helse	Stress – sykdom
Sosiale relasjoner	Bety noe Fellesskap	Utnyttet Ensomhet
Samfunn/miljø	Muligheter Trygghet	Stress/fangenskap Usikkerhet

Det er spennende å se modellen i forhold til barn og voksnes handlinger:

BARN – naturlige og ekte

Når barn er sultne, så spiser de. Fysisk aktivitet er en del av deres hverdag. Når de er slitne legger de seg til å sove.

VOKSNE – unaturlige og falske

Når voksen er sultne skal de slanke seg. Fysisk aktivitet foregår i ei knapp fritid i kunstige omgivelser. Hodepine kureres med piller, en slapper av med alkohol og sove kan en gjøre når en blir pensjonist.

Hva har skjedd? Personlig tror jeg penger er viktig her. Kapitalismen henter sin dynamikk gjennom forbruk. I eksempelet over bruker ikke barna penger, mens de voksne bruker på slankemidler, treningsstudio, piller, alkohol, mv.

Vi må huske på at BNP øker kraftig ved en kollisjon i fylla, mens ”boksen går” ikke er synlig…

Innenfor modellen kan vi altså forbruke og fornye helsen. Det betyr ikke at en kan sove når en blir pensjonist eller leve usunt ellers uten å betale for det gjennom sykdom.

Ressursene i modellen blir satt opp mot andre ressurser. For eksempel helse mot penger, som jeg allerede har berørt litt. Det er skummelt, fordi en aldri får ”nok” penger. FIVH lagde for en tid tilbake følgende figur basert på en undersøkelse:

Vi ser at behovene øker raskere enn inntekten. Det betyr at uansett hvor mye helse som ofres, så vil ikke behovene tilfredsstilles!

En konsekvens av dette er at man bør fokusere mindre på penger (det er jo en kjempetrussel mot hele det kapitalistiske system, men jeg tror det er viktig). Vi må legge mer vekt på at det beste i livet er gratis. Fysisk aktivitet, å være i natur, sosiale relasjoner koster nødvendigvis ikke noe og fornyer helsen! Egentlig er det ganske perverst at vi betaler for å ødelegge egen helse ved dårlig kosthold, alkohol, tobakk, bilbruk m.v.

Vi trenger opplæring og bevisstgjøring i folks forhold til helse. Det er ikke lett når alternativene er mange, og de usunne valgene ofte enklere.

I forhold til barn er det viktig å si til de at det er DE som har rett! Som lytter til egen kropp, som tar den alvorlig. Dette er ikke lett når de vokser opp med dårlige forbilder: En far som ligger i sofaen med en six-pack foran tippekampen er et dårlig forbilde. De voksne må skjønne at det er viktigere å GJØRE det riktige, enn å FORTELLE om det.

Dessuten er det viktig at barn og unge får gode kostholds- og trengingsvaner. Fokus må være på glede, og ikke på prestasjon. De må lære sosial samhandling. At det faktisk er mulig å snakke sammen, gråte sammen, danse og kose seg uten alkohol. Skolen har vært et sted for kunnskap, og så har det stoppet. Forstått kunnskap fører til adferd, og der har skolen litt igjen!

Som det heter hos Strømmestiftelsen: ”Learning isn’t knowing more, but acting differently.”

Rimpale setter opp 3 forskjellige angrepspunkter for å bedre helsen:

i) Forebyggende arbeid

ii) Radikale samfunnsendringer

iii) Makt til den enkelte (gjennom kunnskap)

Han/hun mener iii) er veien å gå. Jeg er ikke helt engi, og vil knytte noen kommentarer til alle tre.

Ad i)

Det er mye enklere å ikke begynne med for eksempel alkohol enn å slutte. Psykisk avhengighet hos alkohol-likeren kan være like sterk som den fysiske avhengigheten hos alkoholikeren. Og, hva med gode forbilder? Forebygging er viktig – i tidlig alder!

Ad ii)

Radikale samfunnsendringer er vanskelig å gjennomføre i et demokrati. Selv om en kraftig omlegging av prisstrukturen ville vært gunstig sett ut fra et helsemessig ståsted.

Ad iii)

Makt til den enkelte gjennom kunnskap og bevisstgjøring. Jeg har lagt vekt på dette tidligere i oppgaven, og mener fremdeles det er viktig. MEN, i tilleg skal vi ha klart for oss at det er sterke krefter i spill her. Alkohol- og tobakksindustrien driver kjemisk markedsføring av produkter som omsetter for mange mrd. kroner i året. Da er det ikke lett for den enkelte å bryte ut. Nesten alle som røyker vil jo slutte…

Da tror jeg at jeg runder av. Dette ble litt langt, men helse er utrolig spennende!

Tilbake til drypp