Frihet

Ordet ”frihet” er et pluss-ord av rang, og blir brukt i de rareste sammenhenger. Dermed mister begrepet innhold – og blir uklart. Det er det denne artikkelen skal handle om. Hva er egentlig frihet? Ufrihet? Ofte stilles også andre ord i sammenheng med frihet. To eksempler på dette er ”frihet til” og ”frihet fra”. Det rare er at en med disse begrepsparene kan omtale samme tema, men bruke frihetsbegrepet både for og mot temaet. Nedenfor følger noen eksempler:

FRIHET TIL å spise hva en vil, når en vil og så billig som mulig.
FRIHET FRA overvekt, usunn mat og supermarkeder
REFLEKSJON: I nået kan enkeltmenneske være beinhard på friheten til å spise hva han/hun vil. Problemet er at vi ikke lenger skiller mellom behov (det vi må ha for å overleve) og begjær (det vi har ”lyst” på). Dermed er nå fedme blitt et tiltagende problem. Faktisk er det nå flere overvektige enn mennesker som sulter – for et paradoks! Når enkeltmennesket først er blitt overvektig, så tar ønske om friheten fra overvekten over. Her kan vi kanskje snakke om frihet på kort og lang sikt? Er friheten til å ødelegge seg selv noe vi skal kjempe hardt for? Mange klarer å spise fornuftig selv i et samfunn der det blir mer og mer dårlig mat. Disse trenger vi for å vise at det går an. Problemet er ofte at de mest ressurssterke rir begge hester. De har energi og ressurser til å trene, og kan derfor spise dårlig fra tid til annen. Dermed mister vi mange av disse som gode forbilder…
Kravet om stadig billigere mat er også symptomatisk. Aldri har vi brukt så lite penger på mat, men likevel er det hovedfokus for veldig mange. Dermed blir butikkene større og større, og kjedene færre og færre. Nærbutikkene forsvinner, og folk må kjøre for å kjøpe maten sin. Dermed blir det enda lettere å bli overvektig.

FRIHET TIL å drikke alkohol nårsomhelst, hvorsomhelst og så billig som overhodet mulig.
FRIHET FRA sosiale settinger med promille, og fra ansvar og utlegg pga. andres alkoholbruk.
REFLEKSJON: Alkohol blir ofte brukt som det store frihetssymbolet. (Samtidig som det også sier mye om identitet: ungdom og øl/jenter og rusbrus/ kulturelle – intellektuelle og vin/ osv. Men, det får være en ny artikkel.) Problemet her er at sammenhengen mellom skader og det totale forbruk ikke er bevisst hos folk. Enkeltpersoners forbruk av alkohol kan fortone seg helt greit isolert sett, men i samfunnssammenheng er alles forbruk med på å øke det totale. Dermed øker også skadene. At noen forskere går ut og sier: ”At hvis alle drikker som meg ville alt vært helt fint!”, fungerer dårlig som samfunnsanalyse.
Her kommer også forholdet behov og begjær opp. Mange steder i verden viser en at alkohol er helt irrelevant for å overleve. Noen klarer faktisk å leve uten her i Norge også! Kroppen kan fysisk sett klare seg helt fint uten. Problemet er selvsagt at en alkoholindustri med vanvittige ressurser får solgt sin propaganda: At vin er sunt (inneholder for eksempel anti-oksidanter: 2,5-5 liter vin om dagen dekker dagsbehovet – eller 100 gr løk), at alkohol gir god stemning og bra humør (det må jo være lov til å være i godt humør uten å drikke også!) og at alkohol kulturelt sett gir en unnskyldning til å gjøre dumme ting. Hvorfor kan vi ikke bare få være oss selv? MED feil og mangler.
Et siste problem her er at forbrukeren ikke tar inn over seg konsekvens og ansvar. Staten prøver å demme opp for noe av dette gjennom avgifter. Forrige år tok staten inn i underkant av 10 milliarder, men hadde ca 20 milliarder i utgifter. Det er i Norge… Tilsvarende undersøkelse er gjort i Frankrike.
Friheten fra andres alkoholbruk er det ingen som snakker om. Selv om vi vet at for eksempel 200.000 barn lider under sine foreldres alkoholbruk. Mange får ødelagt minst en kveld i året pga andres alkoholbruk osv. Dette er de stemmeløse. Hva kan barn stille opp med når redaktørene i media er i lomma på alkoholindustrien. De er også avhengig av å selge, og frihet til selger mye bedre enn frihet fra.
Friheten til å skade seg selv og andre blir den samme som på punktet over.

FRIHET TIL å lage støy.
FRIHET FRA støy
REFLEKSJON: Stillhet er en kjemperessurs. Særlig i vår oppjagede og kaotiske verden. I stillheten får vi mulighet til å møte oss selv (og for troende – å møte Gud). Snart har vi ikke stille/støyfrie områder lenger. Fjellene harves over av snøscootere, mens skigåere står tilbake i eksosdunsten og rister på hodet. Frihet til er igjen sterkere enn frihet fra. For hver scooter på norske vidder ligger det tusenvis av kroner igjen hos en forhandler. For hver skigåer er resultatet i penger mer nedslående. Men, penger kan ikke være det eneste gangbare her. Stillhet har egenverdi, og kan ikke måles i penger. Det betyr ikke at den ikke er noe verdt… Akkurat det vil bli svært tydelig når vi har mistet den.
På samme måte som over overses dette med konsekvens. Ett menneskes handling går utover et annet. Egner skriver: ”Du skal være grei og snill, ellers kan du gjøre som du vil.” Jeg ser helt klart at det er mange snille scooter-kjørere. Men, på vidda går deres støy utover andres naturopplevelse. Hvis kjøringen er viktig er det mange andre steder den kan utføres, uten at den er til sjenanse for andre.

Eksemplene over kunne blitt til mange flere. Likevel skulle disse tre holde til å se at frihetsbegrepet kan brukes av begge sider i en kamp om samme tema.

Tor en tid tilbake prøvde jeg også å skrive litt om frihet. Det ble til en del strekpunkter under overskriftene Frihet og ”Frihet”. Her følger de:

Frihet er:
- å kjenne morgendugget under nakne fotsåler
- å være ærlig, sårbar og ydmyk
- å ta ansvar for egne valg og handling. Ha evnen til å be om tilgivelse og beklage.
- å være i situasjonen.
- å kjenne rikdommen ved å ha få ting.
- å kjenne gleden ved nøysomhet.
- å kjenne at hjertet slår og svetten siler. Kroppen virker.
- å finne plasser der stillheten råder, og hvilepulsen finnes.
- å være i naturen.
- å ta gode valg for seg og sine medmennesker både på kort og lang sikt.
- å kunne le og gråte sammen med andre når følelsene melder seg.
- å være barnlig til glede for seg selv og andre.
- å kunne være seg selv på godt og vondt – hele tiden.
- å skap sin egen identitet.

”Frihet” er:
- å klare seg selv, og være 100% uavhengig av andre.
- å kunne si ”jeg hadde jo drukket” hver gang en gjør noe dumt.
- å ha alt man trenger til enhver tid.
- å kunne sette seg i sofaen foran TVen, og ha masse godis.
- å kunne kjøpe alt man føler behov for til enhver tid.
- å kjenne byens puls til enhver tid, og la den bli ens egen.
- å kjøre gjennom naturen.
- å velge det som best for seg selv i øyeblikket. Fremtiden vet vi ingenting om.
- å kunne skryte, skrike, le, snøvle og gråte hver fredagskveld.
- å spille sin rolle i takt med trendene. Følge trendene.

Etter disse tankestreifene satt jeg igjen med en ganske spørrende konkusjon.

Konklusjon:
- Kan det være at frihet er u-frihet, og at det er u-friheten som egentlig er frihet?
- Kan det være slik at det som oppleves som frihet på kort sikt er ufrihet på lang sikt?

I forhold til hva som skrives i media er dette ganske ”lost”. Likevel tror jeg at en del av det kan ha noe for seg. Om ikke annet som grunnlag for refleksjon. Frihet er et stort begrep, og dessverre er det i dag veldig knyttet opp mot forbruk og ting. Kanskje skulle vi være mer bevisst på når vi bruker begrepet frihet? På engelsk har de to ord: freedom og liberty. Ikke vet jeg om det gjør noen forskjell… Kanskje kan de sammenlignes med ”frihet til” og ”frihet fra”.

I arbeidet med denne artikkelen lette jeg opp en del sitater om frihet. Det er nemlig ikke bare jeg som har vært opptatt av det…

”Frihet er en illusjon i et fellesskap.”
Olav H. Hauge

”100% frihet er det samme som ensomhet.”
Hans Jørgen Wennesland

Kanskje inspirert av Agnar Mykle:
”Friheten er et gode, men den absolutte frihet er som det nattsvarte verdensrom.”
Arthur Schopenhauer har også vært inne på det samme:
”Den som ikke elsker ensomheten, elsker heller ikke friheten - for bare når man er alene, er man fri. ”

”Absolutt frihet er det samme som absolutt meningsløshet, for mennesket er bare menneske i kraft av tallrike avhengighetsforhold.”
H.C. Branner

”Jeg får mer og mer inntrykk av at man forveksler frihet med frekkhet.”
Gino Cervi

”Den som tror på den menneskelige viljes frihet, har aldri elsket og aldri hatet.”
Marie von Ebner-Eschenbach.

”Når menneskene kjemper for sin frihet, får de sjelden annet enn nye herrer.”
George Savile Halifax.

”Frihet er summen av mikroskopiske ufriheter.”
Peter Hille.

”Friheten er en trapp med tusen trinn. Heisen må ikke benyttes.”
Hans Kasper.

”Det ville være ærligere hvis de som overalt og til enhver tid forkynner den hemningsløse frihet, tilføyde at friheten ofte beruser raskere enn den metter.”
Hans Kasper.

”Frihet 1789: Liberté. Frihet 1989: Librium.”
Hanns-Hermann Kersten

”Den har frihet som forstår å trekke det riktige valg av sine grenser.”
Martin Kessel.

”Frihet vil alltid si frihet for de annerledes-tenkende.”
Rosa Luxenburg.

”De sterke vil ha frihet. De svake vil ha likhet. Brorskap er det ikke mye rift om.” Marie-Louise Paudan

”Menneskets frihet består ikke i at det kan gjøre hva det vil, men derimot i at det ikke er tvunget til å gjøre noe det ikke vil.”
Jean-Jacques Rousseau.

”Frihet betyr ansvar. Derfor blir den fryktet av de fleste mennesker.”
George Bernard Shaw.

”Dersom frihet betyr noe som helst, betyr det retten til å fortelle folk det de ikke vil høre.”
George Orwell.

”Det er ikke godt å være for fri. Det er ikke godt å få alle sine behov tilfredsstilt.”
Pascal.

”Den som er slave av sitt legeme, kan ikke i sannhet kalles fri.”
Seneca.

”Med frihet mener de frihet til å synde.”
August Strindberg.

Med disse sitatene skulle grunnlaget være lagt for å undre seg videre over begrepet frihet. Orwell skriver i ”1984” at i språket ”nytale” vil ikke ordet lener eksistere. Det ville jo vært synd, men jeg tror vi skal være forsiktig med å bruke frihet om alt mulig. Jeg har prøvd i denne artikkelen å vise at frihet i større og større grad brukes uavhengig av konsekvens og ansvar. Dette tror jeg er uheldig.

I det tabloide samfunn med korte meldinger og dårlig tid er det bare tid til ”frihet til”. Konsekvens og ansvar tar for lang tid. Ikke vil vi høre det, men i praksis må vi jo rydde opp etterpå likevel…

Lars Verket
November 20004