På selveste skuddårsdagen var jeg så heldig å få snake om “Stillhet – en knapp ressurs?” for 25+ gruppa i Lund kirke. Egentlig hadde det ikke vært nødvendig med noe spørsmålstegn. Stillheten er knapp. Stillheten er truet. Fra 1900 til 2000 har andelen som bor i byer steget fra 20 til 80%. På verdensbasis har nettopp over halvparten av befolkningen bosatt seg i byer. Støy er blitt et samfunnsproblem.
Et av de viktigste stedene en kan oppleve stillhet er i fri og uberørt natur. De fleste vil vel mene at vi har nok av dette i Norge. Likevel har det som defineres som villmark blitt redusert fra ca 50% til litt over 10% av arealet de siste 100 årene. Mange steder i utlandet er fri natur den reneste luksus. Vi skal ikke lenger enn til Danmark før dette er et helt ukjent fenomen...
Hvis vi derfor hever blikket litt lenger frem enn de neste 10-20 årene, så er vi ikke inne i noen god trend. Gabriel Scott så dette svært tydelig i Alkejegeren, der han skriver:
”Det forstår ikke, mennesket, at mens det ødelegger naturen, ødelegger det også sig selv. Det er blitt så klokt efterhånden at det fatter ikke livet for bare forstand.”
Men, hva skal vi nå med denne stillheten? I Bibelen finnes det flere gode grunner til å verne om stillheten. Blant annet kan Job 33,33 og Jes 30,15 anbefales. Det som virkelig fikk meg til å bli opptatt av stillheten var et sitat av Mester Eckhart. Han skal ha sagt at: ”Det finnes ingenting som så mye ligner Gud som stillheten.”
Etterhvert har jeg fått med meg at han ikke er alene om å vektlegge stillheten i vårt forhold til Gud. Blant annet skriver Peter Halldorf fra Sverige i en av sine bøker at ”… veien til den stadig dypere forening med Gud er alltid stillheten. Tausheten.” Han forteller også at stillheten er blitt kalt ´bønnens mor´.
I et slikt perspektiv er det ganske tankevekkende at stillheten trues. At vi sjeldnere og sjeldnere opplever stillhet i hverdagen. Ytre stillhet er en av forutsetningene viktig forutsetning for å finne indre stillhet. Vi tenker kanskje ikke over dette, men de fleste trekker et lettelsens sukk når kjøkkenvifta slås av. Langt inne på vidda kan vi la oss berøre av den store tausheten. Den ytre stillheten smitter over på vårt indre liv.
For en tid tilbake fant jeg også et sitat av C.S. Lewis som kan hjelpe oss til å forstå stillhetens betydning:
"Problemet for mennesket i det 19. århundre var at de hadde mistet Gud. Problemet for mennesket i det 20. århundre er at de også har mistet seg selv.”
Jeg tror at vi i stillheten har en kjemperessurs både til å finne igjen Gud, og til å finne tilbake til oss selv. Hvor ofte har du mulighet til å reflektere over hva som er din plass i tilværelsen? Over ditt Gudsbilde og din Gudsrelasjon? I stillheten kan sannheten vokse og gro.
Hva skjer med Gudsrelasjonen når stillheten trues? Trues også Gudsrelasjonen da? Noen ganger tenker jeg på skriftstedet om at vi ikke kan ha to Guder, og må velge mellom Mammon og Gud. Da slår det meg at Mammon og stillheten går dårlig i tospann. Mammon er forbundet med støy, både i forhold til decibel og visuell støy. En kan ikke shoppe i stillhet...
Derfor vil jeg gjerne avslutte med noen oppfordringer til Menighetsbladets lesere:
Dikteren Hans Børli skriver at stillheten ikke er fravær av lyd, men at den er fravær av lyd som ikke hører naturlig hjemme i omgivelsene. Derfor håper jeg at fuglene denne våren kan synge stillheten inn i livet ditt igjen! Med ønske om en god og stille vår!
Denne artikkelen ble oversendt Menighetsbladet i Lund kirke 28. mars 2008.