Han er konge.
Han er bror.
Han er overalt.
Han er godt humør.
Han er depresjon.
Han er aggresjon.
Han er aldri syk.
Han stiller bestandig opp.
Han står bestandig til disposisjon.
Han er legitim ansvarsfraskrivelse.
Han er selvpåført handikap.
Han kan brukes til (nesten) alt.
Han påfører oss lidelse og sorg.
Han gir oss utrygghet og frykt.
Flertallet mener likevel at han er verdt det.
Hvorfor kan vi ikke godta VÅRE følelser?
Hvorfor må vi ha noe å skylde på?
Svaret er ikke flaska, men deg selv!
Skap rusen i ditt eget liv.
Møt livet, venner, kjæreste og medmennesker 100%.
Finn trygghet og fred i deg selv.
Gå fra det ubevisste til det bevisste.
Ta stilling! Lev dine verdier!
Møt livet ansikt til ansikt.
Han har likevel mange venner.
Han trenger ikke deg!
Gjør han overflødig i ditt liv.
Kanskje blir vi mange?
Mange som vil leve livet slik det er.
Mange som skjønner at ekte rus kommer innenfra!
Av Lars Verket des 04
Tilbake til drypp.no
En måned senere leser jeg boka til Fredrik Wandrup om Jens Bjørneboe. Han var jo på langt nær noen avholdsmann, men kuttet alkoholen tvert noen uker i året før han tok sitt eget liv. I den forbindelse skrev han diktet "Farvel - bror alkohol" i Dagbladet. I dette diktet skriver han:
Den veien jeg må gå,
skal gåes uten støtte,
uten lokalbedøvelse,
uten formildende
omstendigheter;
Bjørneboe så altså også hvordan alkoholen virket i sitt liv, og hva som trengtes. Han klarte aldri å få noe normalt forhold til sin bror (altså alkoholen), og den var nok en medvirkende årsak til at han hengte seg et halvt år etter diktet ble skrevet.